Skip Navigation

AGD-sesongen 2019

28. februar 2020

PRODUKSJONSOMRÅDE 5 OG 6

Amøbegjellesykdom 

Amøbegjellesykdom (AGD) har etablert seg som en alvorlig sykdom i norsk fiskeoppdrett. AGD forårsakes av amøben Paramoeba perurans og patologiske funn begrenser seg hovedsakelig til gjeller, der man kan se makroskopiske forandringer som forhøyede grå, slimete områder på gjellebuen (aktiv AGD). Sykdommen er smittsom og parasitten forårsaker en kraftig cellereaksjon på gjellene med cellevekst og sammenvoksinger. Forandringene fører til nedsatt gjellefunksjon med redusert gassutveksling og osmoregulatoriske problemer. Hos ubehandlet fisk kan skadene bli betydelige og føre til nedsatt appetitt og dødelighet. Fisken er mest utsatt 1. høst i sjø. 

Oppfølging fra Åkerblå

I høysesongen fra august til desember gjennomfører Åkerblå rutinemessig gjelleskåring med fokus på AGD og andre gjelleforandringer. På oppdrettsanlegg blir et utvalg av merder kontrollert, der 10-20 fisk blir undersøkt. Forandringene tallfestet etter felles standard basert på scoringssystem utviklet av Taylor mfl. (2009).  Oppdrettsanleggene utfører kontroll av gjellene ukentlig samtidig som de teller lakselus, og sikrer på den måten en god oppfølging over tid.

Ved undersøkelser av gjeller blir 10-20 fisker tatt opp fra merden og bedøvd. Gjellebuene av hver enkelt fisk blir undersøkt for makroskopiske forandringer – dette blir karakterisert som aktiv AGD. Den gjellebuen som har mest forandringer danner grunnlaget for score og blir gitt en tallverdi fra 0 – 5. Der 0 er ingen påvisning og 5 er forandringer på over 50% av gjellebuen. 

Figur 1 Illustrasjonsbilde gjellescoring

Tiltak mot AGD

Hensikten med undersøkelsen er å følge med på utviklingen av AGD og vurdere behovet for å behandle fisken.  Veiledende nivå for å vurdere behandling har vi satt på aktiv score 2 på merdnivå. Faktorer som oppadgående eller nedadgående temperatur, størrelse på fisk og mer vil medvirke i en slik vurdering. For å fjerne AGD fra gjeller blir fisken badet i ferskvann eller Hydrogenperoksid.

I etterkant av en behandling blir det skilt mellom aktive og passive forandringer på gjellene. Det blir gitt en egen score for passiv AGD, dette er områder der amøben er fjernet og ses som hvite tørre felt på gjellene.  Denne scoren er med å danne grunnlag til evaluering av behandlinger. 

Utvikling de siste 5 år

Gjennom samarbeid mellom aktørene i regionen har Åkerblå ført oversikt over antall gjennomførte behandlinger siden 2015. Vi ser f.eks at antall behandlinger gjennomført i produksjonsområde 6 (PO6, Hustadvika – Buholmråsa) har gått ned siden 2016, det året med flest behandlinger i perioden. I 2016 ble det behandlet på 23 lokaliteter i PO6, mens tallet for samme område i 2018 og 2019 bare var 4.  

Figur 2 antall lokaliteter som har behandlet mot AGD i PO6 i løpet av 2015 – 2019.

For produksjonsområde 5 (PO5, Stadt – Hustadvika) har vi tall for 2018 og 2019.  Det er gjennomført færre behandlinger her – i 2019 bare på én lokalitet. 

Figur 3 Antall lokaliteter som har behandlet mot AGD i løpet av 2018 og 2019. *Det tas forbehold om at det ikke foreligger urapporterte behandlinger.

AGD ble for første gang påvist i Norge i 2006, men ble først et betydelig problem i 2012. I Midt-Norge har AGD i hovedsak vært et problem de siste 5 årene. Ut fra behandlingsstatestikken ser det ut til at 2016 var et utfordrende år, mens det har vært færre behov for behandling i senere år.  Dette kan skyldes mindre AGD, men også at vi har fått mer erfaring med å håndtere sykdommen. Nå blir gjerne tiltakene gjennomført på en høyere score enn tidligere. Dette kan være to av flere ulike årsakssammenhenger til at antall behandlinger er redusert de siste årene.

 

Kilder:

Taylor R.S., Muller W.J., Cook M.T., Kube P.D., Elliott N.G. (2009). Gill observations in Atlantic salmon (Salmo salar, L.) during repeated amoebic gill disease (AGD) field exposure and survival challenge. Aquaculture 290, 1–8.